Ikke like heldig med været i dag, men hva gjør vel det når man har regnklær. Det å være i skogen en hel dag er deilig uansett. Og når vi har et varmt rom å gå inn i å spise lunch og får tørket våte klær så er det intet problem. Dessuten hadde vi kjempeflaks for det regnet ikke mens vi gikk sporene. Jeg la litt lenger spor i dag med en litt krapp bue/vinkel ikke så langt fra slutten og siden været var helt annerledes enn sist fikk vi en helt ny opplevelse 🙂 

Solo viste hva som skulle skje da vi la ivei idag.  🙂 Hun var mye mer ivrig enn sist. Siden det regnet var sporet mer utflytende enn sist og i starten blåste det fra siden noe som «flyttet» sporet et par meter til høyre – så Solo hadde det travelt med å gå spor på siden av sporet samtidig som hun løp innom sporet for å sjekke stemplene. Hun var mye mer utforskende og hadde veldig mye mer hun skulle sjekke ut idag. Når hun gjorde avstikkere stoppet jeg for å la henne utrede og så gikk hun videre. Etter vinkelen kom vi ut på et hogstfelt og da ble runderingen hennes så vid at jeg stoppet henne, viste henne retningen og ba henne gå spor. Det var nesten som om jeg da løste et problem for henne, – hele hun liksom sa: «ok – det var det du ville jeg skulle spore ja» også satt hun nesa i bakken og var plutselig like spornøye som forrige gang. Vindretningen gikk da rett mot henne og det var nok lettere for henne å konsentrere seg om det hun skulle da – nemlig blodstemplene på bakken. Hun ble overlykkelig da hun fant skanken 🙂

Det er ganske så fantastisk å kunne jobbe med instinktene til en hund. Helt utrolig å se hvordan Solo «våkner» når vi holder på med dette. For dette er noe hun kan – jeg må bare lære henne hva jeg vil hun skal søke etter. Det skal bli spennende å se hvordan hun utvikler seg her fremover.