Uncategorized


jul 2012

Nå har det vært stille her i lang lang tid. 2012 har virkelig vært et annerledesår, men nå har jeg ihvertfall oppdatert resultatsidene, jeg skal gjøre de penere men det er da noe. Satser på en årskavalkade om kort .

Reklamer

Plutselig skjer det ting man ikke er herre over og gjerne skjer det mange ting samtidig. En ting er sikkert og det er at ingenting er sikkert.

Dette skulle være det året jeg skulle forberede Solo til NM for siste gang, trodde jeg. Og ja hun skal gå NM, men uten forberedelser. Lang historie kort: Etter forrige løpetid fikk hun en liten kul i bakerste patte, den var rund og uskyldig- så ingen grunn til bekymring. Så kom løpetiden igjen i februar og en stund etter løpetiden  forandret kulen seg og det kom en liten en til under patten forran. Den lille vokste fort, og veterinæren så alvorlig på meg og sa – den vil jeg helst fjerne i løpet av en måned. OK – bestilte time til uka etter 23.april. Så Solo ble opert da og operasjonen gikk bra, kuler ble fjernt og i tillegg ble hun sterilisert for å forhindre at det kommer kuler tilbake. I skrivende stund er det gått 6 dager siden operasjonen og etter et par urolige netter har det gått bra. Sårene gror fint.  Solo må gå med skjerm, for det nederste stinget sitter så langt ned at hun fint rekker å slikke – og det gjør hun så fort jeg snur ryggen til. Men hun takler skjermen fint  – nesten morsomt hvis jeg mister mat på gulvet, da stuper hun fram og fanger det jeg mistet med skjermen – ikke snakk om at noen andre skal få nei 🙂

Muffin stiller opp for mamman sin 🙂

Nå er det bare en uke igjen før stingene skal tas og så en uke med rolige turer på Solo før hun kan begynne å trene agility igjen. Jeg har allerede sett tendensen til en leken Solo 🙂 så jeg dette skal gå bra tror jeg.

Muffin lider nok litt av at Solo er syk og har måttet finne seg i å få en treningspause hun også. Idag følte jeg imidlertid at jeg kunne gå fra Solo noen timer og Muffin fikk et nattgammelt spor og en tur i skogen men springervennene sine.

Muffin og Squash koser seg i lyngen når vi setter oss ned å nyter skogens ro.

Pappa er blitt alvorlig syk også, han ligger på sykehus og det blir mange besøk dit. Nå trenger vi noen gode vibrasjoner og tanker så han kommer seg og blir frisk igjen.

Endags kurs med Anja idag på Hjørgun. Beate og jeg delte den første timen og vi fikk kjørt oss begge to. Tusen takk til  Beate som hadde med videokamera og har redigert film og Hanne som var så snill å filme oss.

http://www.youtube.com/watch?v=78Whi3xx4LE&feature=youtu.be

Tusen takk til Anja for utmerket instruksjon som alltid !! 

Muffin er bare herlig å jobbe med og når jeg ser på filmen nå hvordan hun tar i når hun går så skjønner jeg jo at hun sovnet da vi kom hjem 🙂

Har så langt hatt et par gøyale treninger i påsken. Onsdag var vi Svinndal for å befare hytta vi har leid til samlingen vi skal ha for amerikanere til sommeren og da måtte vi prøve terrenget med noen spor. Eva, Bente og jeg la ut 2 spor hver og området er kjempefint til det vi skal bruke det til. At amerikanere kan gå spor det er sikkert 🙂 Muffin gikk først av mine og jeg var jo klar over farta så denne gangen holdt jeg igjen ganske bra etterhvert. Eva filmet 🙂 Blodsport 1
http://www.youtube.com/watch?v=YWtO2GMdweg&feature=youtu.be

Blodspor 2 http://www.youtube.com/watch?v=leHzP6nAjNU&feature=youtu.be
Muffin har liksom aldri vært i tvil om hva hun skal når hun går spor, hun går fortere enn Solo og jeg synes Solo er lettere å lese når hun er av sporet. Men Muff har kortere runderinger, skal bli spennende  fremover :).
Solo gikk kjempebra spor hun også, og må jo nevne at Bente med Patrick og Tobbe også. Patrick som hadde gått 50 meter et par ganger i fjor gikk ca 250 nå og han er veldig nøye på å få med seg alle bloflekkene. Tobbe hadde hatt en kjempefremgang siden i fjor 🙂

Torsdag kveld fikk vi være med Eva i et flott ridehus å trene ag. Avstand til stigen, som ikke gikk i konkurransen i Tønsberg.
Her er video fra Tønsberg:
http://www.youtube.com/watch?v=zetp1YvQJI4 Tusen takk til Beate som ordnet film.

Og her tar vi den samme svingen med avstand til stigen på trening og det gikk så fint 🙂
http://www.youtube.com/watch?v=NzDBZ2-fs2c&feature=youtu.be både stigen og gjennom røret 🙂 ingen tvil i det heletatt.
et par videoer til:
http://www.youtube.com/watch?v=cRBeaZtkuGw&feature=youtu.be

http://www.youtube.com/watch?v=_6Esih7J8Kc&feature=youtu.be

Solo er også med 🙂 hun har veldig markerte stopper på feltene på trening så det er ikke så lett å trene med henne lenger.
her hadde hun en til å være på trening kjapp nedgang 🙂
http://www.youtube.com/watch?v=oYlP0utJSYg&feature=youtu.be

Vi avsluttet med fartssirkel og Muffin forbauset meg igjen, for det er lenge siden sist, men hun var kjapp og hentet alle hindre 🙂 og enda mer glad ble jeg da Solo gikk – Muff løp runden  på 8,2  sekunder og Solo løp på 8,4 sekunder ! Godt at Solo på snart 8 år har den farten i kroppen enda 🙂

TUUUUUSEN takk Eva for filmene !!


Mange morsomme øyeblikk ble det i konkurranser i 2011!  Facebook har vel skylden i at det ikke blir så mange oppdateringer her og ser at jeg ikke har nevnt BLODSPOR en eneste gang i bloggen……. og jeg har hatt mer å skrive om i bloggen i år enn de 3 siste årene tilsammen. Her kommer et sammendrag av 2011

Januar, februar og mars var det lite konkurranser, da gikk det i agilitytrening og pels-stell. Muffin skulle jo på utstilling til sommeren. Vi var på Follo i januar og fikk med oss et par disker. Det gikk veldig fint å trene i ridehusen på Hjørgun med lang-pelset Muffin og jeg fikk trent mer med henne enn jeg hadde fryktet. Så fort snøen gikk startet blodsportreningen med Solo.

April – siste helgen i april dro vi til Arendal og Muffin debuterte i hopp. Løpet ble en stooor seier for oss. Muffin har endel spesielle synspunkter på mennesker hun ikke kjenner… de er kjempeskumle !! Så hun har vært med uten å gjøre noe første månedene. Det var veldig spennende å se hva som skjedde når hun startet i Arendal.  Litt uvirkelig egentlig da hun satt på start og gikk banen som verdens mest naturlige ting. Vi fikk bare en vegring fordi jeg trakk meg for tidlig og vi løp i mål til stor jubel 🙂 Solo fortsatte sin serie med disk….

Mai:  Solo sin debut på blodsporprøve i Aremark i mai var starten på et nytt kapittel og store opplevelser. Det var en stor prøve med mange deltakere, sporleggere og dommere. Solo gjorde jobben sin, hun sporet og utredet i vinkler med blodopphold, dommeren sa i starten at hvis jeg påviste blod ble det + i boka. Ikke viste jeg at de blod-dråpene skulle gi meg en sånn hjertebank. Det var veeldig spennende å gå bak lille konsentrerte Solo i noe som virket som en evighet for så plutselig å se en størknet blod-dråpe – fikk hjerteklapp så jeg nesten var sikker på at dommer og sporlegger gikk bak å småpratet  hørte det :). 600 meter tar ca 20- 25 minutter i Solo sitt tempo, hun er en liten hund og hun er ganske nøye. I enden sporet hun  sikkert og rett på skanken.  Jeg ble veldig stolt av Solo og fikk en herlig følelse av å få til !! 

På de fleste  sporprøvene jeg har vært på må  alle vente for å få bedømmelsen sin, så det blir mye kaffe, prat og venting i timene fram til dommerene møtes og diskuterer ekvipasjene for å finne prøvens beste hund. Det ble 1. premie på oss 🙂

22.5. – Sporprøve i avdelingen og jeg var med som sporlegger og hjelper. Vi kom til rakkestad midt på dagen før prøven og Solo trodde hun skulle gå spor med en gang, så da det endelig ble vår tur hadde hun sitret av forventning i et døgn! Jeg lurte på hvordan det skulle gå, men hun gjorde jobben hun og det ble en ny 1. premie 🙂

Muffin var på Hovedutstillingen til NSK og fikk Excelent.

Juni: 18. juni debuterte Muffin i agility. Det var litt mye som skjedde i startområdet så vi fikk en dårlig start, disket, men tok oss inn og avsluttet løpet fint. I hoppløpet hennes gikk det kjempefint og hun fikk sin første feilfrie seier i hopp 🙂 Solo disket i agilityløpet men utrolig nok kom vi gjennom hoppløpet !!!!! HELT UTROLIG følelse – vi har disket så mye og da snudde det endelig 🙂

Dagen etter 19.6. gikk Solo sin 3. sporprøve – og hun gikk så bra at dommer Inger Marie Højdal gikk bak med tårer i øynene sa hun.
1. premie igjen og den 3. på rad.  Vi ble prøvens 2. beste hund også 🙂   Da måtte jeg krype til korset å spare pels på henne for hun manglet en premiering på utstilling etter at hun fylte 2 år. Jeg ble kjempeglad da jeg så at Leif-Herman Wilberg dømte i Moss i slutten av juli. Han ga Solo cert som unghund og da var jo sjansen stor for å at hun skulle få ihvertfall den blå sløyfa hun trengte. 

Juli:
Dania Cup – kan leses mer om i forrige innlegg. Kjempefin uke i Danmark og Muffin var på pallen flere ganger.

Mosseutstillingen ble Solo sin første på en lang stund og Muffin sin siste. Begge startet i åpen klasse og begge fikk Excelent 🙂 og Solo ble Norsk Viltsporchampion den 28. juli 2011.  Muffin fikk CK og ble 2. beste tispe med res. cert. Muffin liker seg ikke på utstilling så jeg satt sluttstrek for utstillinger da. Et par dager etter klippet vi av utstillingspelsen og slapp udyret løs i skogen igjen. Jeg har aldri opplevd en hund som har så stor glede av å løpe som hun (kanskje Diis)  – herlig å se henne 🙂

Solo med Championatrosetten

August: Nes HK 7. august – ble et stor dag 🙂 4 feilfrie løp 🙂 seier i hopp og 3. plass i agilty til Muffin og Solo fikk sitt første hoppcert 🙂 og jeg gliste fra øre til øre 🙂

På stevnet vårt i Fredrikstad, gikk bare Muffin siden jeg jobbet og vi fikk trent på noen fine ting i banen. Fikk med oss en feilfri seier i hopp, og 3 løp med 5 feilpoeng.
Solo startet på 2 blodsporprøver i august og gikk til 2. premie på begge. Hun fikk sauer i sporet sitt i Buskerud og hun ble forvirret… har jeg funnet ut i ettertid. På prøven i Oslo regnet det hele døgnet så det kan umulig ha vært mye lukt igjen.

September startet med Drøbak sitt stevene 3.9 hvor Muffin gikk et knallfint agilityløp for Petter og vant feilfritt 🙂 Hun gikk feilfritt i hoppløpet også, men jeg rotet litt med føringen og det ble en 3. plass. Solo disket agilityløpet og fikk en fin 3. plass i hoppløpet 🙂  
Indre Østfold 17 september – fikk vi feil i alle løp, men kom gjennom alle 🙂 Muffin var på et feil i slalåmenstadie og det kommer jo alltid. 

Oktober startet med Norwegian Open – knallfint underlag og fine baner. Første dagen brukte Muffin på å venne seg til hallen og fikk litt feil og en disk – Solo løp 2 bra løp. Dag 2 ble knallbra for Muffin som vant begge løpene sine feilfritt 🙂
Tønsberg var siste løpet til Muffin i klasse 1. Hun vant hoppløpet feilfritt og det var min skyld at vi disket agilityløpet. Solo fikk en feilfri runde i hopp 0,4 sekund bak 4 plassen som fikk certet. Hun stakk i et rør og disket ag -løpet.

29.oktober dro vi til Sverige for å svensk blodspor – dvs historien starter litt tidligere da Eva Tønnesen ringer meg å spør om jeg vil være med på blodsporprøve i Sverige. JA!! sa jeg. Vi hadde en trening helgen før vi dro. Vi måtte trene på skank i sporet og skudd like før sporslutt. Første trenings-spor var nedslående. Solo rotet som hun også hadde gjort på de 2 siste prøvene vi var. Hun taklet imidlerid skuddet bra. Jeg ble litt lei meg. Heldigvis hadde herlige Eva lagt et reservespor til Solo, så hun fikk prøve igjen og da var det som om det gikk opp et lys for Solo «ååååå er det sånn det er»  🙂 og da gikk hun spor så det suste. Vi dro til Sverige og de 2 første ekvipasjene gikk ut på vilt. Jeg fikk noen tips om at man ikke måtte hjelpe hunden i det heletatt og gikk med lang slak line bak Solo. Hun gjorde jobben kjempefint 🙂 utredet litt mye i envinkel med tilbakegang og blodopphold – men eller gikk det supert. Skuddet også. Dommer Folke Jonsson utbrød ved sporslutt : Gratulerer med Svensk Viltsporchampion 🙂 
100 milioner takk til Eva for alle sportreningene vi har hatt og all hjelpen jeg har fått 🙂 Jeg gleder meg til neste år!  Muffin har også begynt blodsportreningen og det har gått kjempebra.

Muffin apporterer and faktisk 🙂

5. November debuterte Muffin i klasse 2 både i agility og hopp. Det ble en feilfri hopprunde 🙂 I agilityløpet dro jeg henne forbi vippa og vi fikk en vegring, 4. plass med 5 fp. ble det.  Solo disket begge sine løp.

Sesongen ble avsluttet på Lillestrøm hvor jeg prøvde å få et hoppcert på på Solo, men det gikk ikke. Vi fikk imidlertid med oss en feilfri 4. plass i agilityløpet som avslutning på sesongen og det var godt !!!
Alle resultatene ligger på resultatsidene.

Nå gleder vi oss til Moelv i februar og imens koser vi oss på agilitytreningene og med gode turer i helgene.

Solo går agility igjen 🙂 Hun ble friskmeldt av Kristin Halle sist vi var der og vi har så smått begynt å trene igjen. Solo er iferd med å bli sitt gamle jeg.  Jeg trenger noe å trene mot, så vi meldte på til Indre Østfold sitt stevne nå i helgen. På første briefing merket jeg hvor hardt det som skjedde 1. mai satt hos meg. Tanker om glatte tuneller og glatt gress var stadig inn i hodet. Per Berg Kirkevold hadde satt en veldig fin kl. 3 hoppbane som ikke burde by på problemer egentlig, men det viste seg at det gjorde den for noen og enhver.

Solo startet som hun alltid har gjort og det gikk kjempefint. Starten gikk fint, slalåmen ble forsert med stor fryd også skulle vi rett frem over et hinder 180 gradet tilbake over neste hinder for så å gå røret til høyre. Solo kuttet ut de to hindrene og stupte inn i røret…. akkurat som i «gamle dager» veldig fint å diske i tuneller for da får man summet seg og fortsatt og det gjorde vi.
I AG3 løpet skjedde omtrent det samme. Etter starten og slalåmen lå røreret rett i synsfeltet. Disk igjen 🙂 Befestet både vippe og stigefelt på vei ut av banen. Åpen hopp var litt ergelig å diske og fullstendig unødvendig, da skulle hun i røret hun tok, men i feil inngang. Det gikk veldig bra og jeg skulle gjerne hatt tiden på det løpet for å se hvordan farten hennes er nå.  Uansett: en hund som stuper inn i rør og knurrer seg frydefult gjennom slalåmer har ikke vondt 🙂 

Nå skal vi på et stevne til i år og i vinter har vi meldt oss på innetrening 1 gang i uken på kunstgress i oppvarmet hall 🙂 gleder meg !!!

 

Muffin har vært på 2 utstillinger siden sist.
NSK avd. Østfold 4. sept. Hvor hun vant juniorklassen med CK og ble 3 beste tispe og på lørdag var vi i Skien hvor NSK avd. Telemark hadde sin høstutstilling og resultatet ble det samme der. Hun er veldig flink når hun går, men har litt vondt for å stå stille enda.   Hun får mange flotte superlativer på kritikkene sine 🙂

Ellers har vi vært gjennom en periode med innbilte valper, plutselig ble lekene valper… Det startet en natt hvor jeg våknet av en merkelig lyd som kom fra buret til Muffin… gravelyder…. Morgenen etter lå hun å dyttet borti lekene hun pleier å leke med – så vi har hatt en periode helt uten leker i huset. Nå er det heldigvis over og gjensynsgleden var stor da lekene kom fram igjen. Nå er de leker igjen og ikke valper 🙂 og ikke minst: Muffin er tilbake som den elektriske intensive hunden hun er.

Godt å være med igjen !!  🙂

Neste side »