Solo går agility igjen 🙂 Hun ble friskmeldt av Kristin Halle sist vi var der og vi har så smått begynt å trene igjen. Solo er iferd med å bli sitt gamle jeg.  Jeg trenger noe å trene mot, så vi meldte på til Indre Østfold sitt stevne nå i helgen. På første briefing merket jeg hvor hardt det som skjedde 1. mai satt hos meg. Tanker om glatte tuneller og glatt gress var stadig inn i hodet. Per Berg Kirkevold hadde satt en veldig fin kl. 3 hoppbane som ikke burde by på problemer egentlig, men det viste seg at det gjorde den for noen og enhver.

Solo startet som hun alltid har gjort og det gikk kjempefint. Starten gikk fint, slalåmen ble forsert med stor fryd også skulle vi rett frem over et hinder 180 gradet tilbake over neste hinder for så å gå røret til høyre. Solo kuttet ut de to hindrene og stupte inn i røret…. akkurat som i «gamle dager» veldig fint å diske i tuneller for da får man summet seg og fortsatt og det gjorde vi.
I AG3 løpet skjedde omtrent det samme. Etter starten og slalåmen lå røreret rett i synsfeltet. Disk igjen 🙂 Befestet både vippe og stigefelt på vei ut av banen. Åpen hopp var litt ergelig å diske og fullstendig unødvendig, da skulle hun i røret hun tok, men i feil inngang. Det gikk veldig bra og jeg skulle gjerne hatt tiden på det løpet for å se hvordan farten hennes er nå.  Uansett: en hund som stuper inn i rør og knurrer seg frydefult gjennom slalåmer har ikke vondt 🙂 

Nå skal vi på et stevne til i år og i vinter har vi meldt oss på innetrening 1 gang i uken på kunstgress i oppvarmet hall 🙂 gleder meg !!!

 

Muffin har vært på 2 utstillinger siden sist.
NSK avd. Østfold 4. sept. Hvor hun vant juniorklassen med CK og ble 3 beste tispe og på lørdag var vi i Skien hvor NSK avd. Telemark hadde sin høstutstilling og resultatet ble det samme der. Hun er veldig flink når hun går, men har litt vondt for å stå stille enda.   Hun får mange flotte superlativer på kritikkene sine 🙂

Ellers har vi vært gjennom en periode med innbilte valper, plutselig ble lekene valper… Det startet en natt hvor jeg våknet av en merkelig lyd som kom fra buret til Muffin… gravelyder…. Morgenen etter lå hun å dyttet borti lekene hun pleier å leke med – så vi har hatt en periode helt uten leker i huset. Nå er det heldigvis over og gjensynsgleden var stor da lekene kom fram igjen. Nå er de leker igjen og ikke valper 🙂 og ikke minst: Muffin er tilbake som den elektriske intensive hunden hun er.

Godt å være med igjen !!  🙂