Takket være en herlig dag i solen i skogen med pølser på bål og blodspor ble påsken ikke så allerverst alikevell.  Ble søkk forkjølet da påsken startet og jeg er ikke bra enda. Men, så er jo ikke påsken over helt heller da.

Igår møtte jeg Anne og Stine og vi gikk ut å la 4 blodspor på 200 – 300 mtr og et nybegynnerspor til Muffin på 100 mtr. Alle sporene hadde en pose med oppbløtt vom i enden. Spor må ligge, så vi tok med oss hunder og niste og gikk ut i skogen fant en fin plass og tente bål.


Stine har gjort dette mange ganger før og det varte ikke lenge før vi kunne grille pølser på spidd 🙂
Muffin overasket meg med å være stille der hun satt bundet i treet sammen med Solo .

Kanskje det er håp  likevell…. 🙂
Vi fikk en fin tur og da vi gikk tilbake hadde sporene ligget i 3-4 timer. Springerene gikk fint og jeg var spent på hva Solo husket. Hun har ikke gått spor på 3 år tror jeg. Men, Solo viste at noe skulle skje. hun hadde luktet på sporleggerstaven og hele turen gikk hun å ventet på å jobbe tror jeg….
Og hun gikk kjempefint ! Satt nesa i oppsparket og sporet i vei. Hun får en sånn konsentrert holdning når hun går spor. Mistet sporet helt på slutten, men jeg fikk satt henne på igjen og hun gikk til sporslutt og ble belønnet med vom 🙂 deilig !
Jeg trenger trening til å lese henne samtidig som jeg vet hvor jeg er… og til å lære å finne tilbake til et sted hvor jeg vet at hun er på sporet så jeg kan hjelpe henne når hun mister sporet. Har veldig lyst å starte på prøve når vi får trent mer !

Så var det Muffin sin tur helt til slutt. Hun skjønte ingenting av oppsparket. Når hun snuste i bakken var vi 3 som roste braaa !!! og hun lyste opp og hele hun sa: godbit ?? men det kom ingen godbit, jeg tok henne med meg bortover sporet og roset når nesa var i bakken hvorpå hun spratt opp og lurte på hvor godbiten ble av noen ganger….    Plutselig gikk hun spor…. det var som å putte på en 50øring… og hun gikk som en klokke de siste 50 metrene til sporslutt 🙂 og fant pose med vom og masse belønning.
Da hun satt nesa i bakken og plutselig begynte å gå spor fikk jeg en opplevelse av at tiden sto stille og du ønsker at øyeblikket varer evig…. 🙂 og det blir veldig spennende å se hvordan det går neste gang hun skal gå spor.

Muffin er forøvrig en hund som finner på ting….. hele tiden… .også når det gjelder steder å sove på:

I vindusposten… trodde det var katter som sov der, man har jo utsikt må vite:-)

Eller inni denne rockeringen.

Såret til Solo har grodd fint og tiden som lampe er over.

Til uka skal vi på spesialsøkekurs. Gleder meg ! blir noe helt nytt og det er spennende.