Så er det over – en uforglemmelig helg fylt av intens jobbing, mye moro og latter og ikke minst agility.

Torsdag midt på dagen kom Malin til meg og vi satte kursen til Hamar. Det var nydelig vær og det kriblet i magen. På veien opp tok vi igjen overnattingen vår. Bobilen som vi fikk låne av faren min. Da vi fant fram til campingen hjalp han oss å plassere bobilen og vi stappet inn bagasje nok til å være borte i 2-3 uker…. 🙂

Turen gikk så til hallen hvor vi ble tatt i mot av Torill, Birgitte og Kirsten som har vært der for oss frivillige hele helgen, og vi fikk utdelt frivillighetspakker med grønne skjorter, sekk, jakke og diverse utstyr. Vi fikk tatt en titt i hallen og tråkket litt på teppet da vi var med å rydde banen etter treningen på torsdag og forberedt oss litt til dagen etter. En liten gjennomgang av hvordan åpninsseremonien skulle foregå hadde vi også. Så var det ned i bobilen å pynte seg til festen på Sagbladfabrikken

Vi var på plass i Sagbladfabrikken ved 7 tiden. Det var høy stemning og store forventninger som surret i luften.  Sagbladfabrikken var et nydelig sted i gammel stil med hvit mur, bjelker i taket og i 1. etg. hvor vi spiste frokost hver dag  var det utsilling av Morten Krogvold. Festen ble kort og intens – ved 10 tiden var vi på vei ned til bobilen.

 Klokken 0700 dagen etter (alle dagene)  var vi på plass i hallen for å forberede oss til åpningsseremonien. Jeg gikk som skiltbærer for Great Britain. De var veldig enkle å ha med å gjøre – gjorde akkurat som jeg sa både i åpningsseremonien og avslutningsseremonien. Ikke viste vel jeg at den ene var Greg Darret da jeg traff de første gangen, det fant jeg ut etterpå. Hyggelige var de alle engelskmennene.

Øyeblikket da lyset var slukket og stemmen i høytaleren sa: WELCOME TO WORLD CHAMPIONCHIP IN AGILITY 2007  var magisk – og tårevått.

Så var det klart for den første banebyggingen, og jeg tror at vi alle var like spent på om dette ville fungere like bra som det hadde gjort på trening. Det gjorde det – banen reiste seg opp bak oss etterhvert som vi flyttet oss på instruks fra Erik.  
Det gikk kjempefint – alle var like positive og vi hadde det gøy – hele helgen gjennom.

Jeg har sett mye agility i helgen – på nært hold da jeg satt som banebygger. Spennende å høre og se hvordan de forskjellige førte hundene sine gjennom banen. Da jeg var banebygger skulle jeg liksom sitter der utrykksløs og rolig å følge med på alle – det var ikke lett å gjøre det når de Norske gikk 🙂 og det er ikke til å unngå å rykke på et øyebryn når noen av utøverne utførte utrolige ting på banen. Håper det snart kommer en video så jeg kan se på og kjenne igjen de forskjellige utøverene når jeg ser den – så kan jeg juble litt her hjemme. 

GRATULERER til ansvarlige, frivillige og alle oss banebyggere for et vel gjennomført VM!  Det har vært en stor opplevelse jeg ikke ville vært foruten 🙂