oktober 2007


Siden sist har vi hatt en fin trening i Dumpa på lørdag. Vi var ikke så mange så vi satt opp en hoppbane som Christina hadde med. Kjempefin med utfordringer og vi gikk den begge veier.

Søndag ble vi hentet av Kari, Saga og Diis. Vi dro til parkeringen ved Burudvann hvor vi møtte Kari og Disco og gikk oss en god tur på 3-4 timer. Deilig tur om enn noe våt på slutten.

 Igår var det trening i ridehuset igjen – fin trening 🙂 Fikk jobbet en god del med å hente mellom 2 hindre i første kombinasjon. Jeg har litt sånn skrekk for det, men det gikk fint mange ganger.
Kombinasjon 2 husker jeg vi slet litt med i fjor vinter, men det gikk fint i går 🙂 og klarte å lage en liten fartssirkel å avslutte med 🙂

Er utfordret av Ida: Reglene for utfordringen er slik : Hver utfordrer skal skrive 6 underlige /rare saker om seg selv og opplyse om reglene på sin hjemmeside . Deretter skal de utfordre 6 nye og lage en liste på navnene . Skriv så i de utforredes gjestebok og be dem se på utfordrerens hjemmeside /blogg for mere informasjon

Solo:
-Blir overlykkelig når jeg mister nøkkelknippet i gulvet. Det er nemlig hennes oppgave å plukke de opp mener hun.

-Hun må «smake» på folk hun er glad i og kjenner godt. Helst hendene deres, men vil de ikke det, tar hun tak i buksebenet og danser logrende rundt bena deres.

-Solo hermer etter andre hunder, spesielt Saga, men også andre Bordercollier. Hun kan stå å se på en stund og så gjøre akkurat det samme – spise gress, trerøtter, riste trær, grave i bakken m.m.

-Hun mener det er helt naturlig at hunder skal hoppe opp i fanget og kaste seg rundt halsen på folk som sitter å slapper av samtidig som hun nilogrer.

-Hun elsker å jobbe, har vi en kveld hjemme kan hun sette seg ved siden av, eller helst oppå meg og stirre. 10 minutter med søk holder, men noe må det være mener hun. Når vi går spor er det som om hun forvandler seg. Hun er 100% konsentrert om oppgaven. Det er lett å se når hun mister sporet – da «løsner» hun liksom i kroppen. 

-Hun har mange hundevenner og er ellers som veldig mange andre hunder 🙂 Verdens beste !

Reklamer

Så var vi der igjen 🙂 jeg har gledet meg i hele sommer til å få kortere vei til trening og jeg opplever hvert år når vi kommer inn i ridehuset igjen så er det som om vi akkurat var her sist.  Vi var 8 som trente i går og det er helt et optimalt antall ekvipasjer og alle fikk trene seg «mette» 🙂

Eddie satt opp et par kombinasjoner vi trente på forrige vinter og det er spennende synes jeg for da har jeg en mulighet for å se utviklingen til Solo. Spesielt i den siste kombinasjonen hvor de skulle tilbake fra rett rør over et hopp og så inn i slalåm. Her husker jeg vi slet for å få til i fjor vinter, den gangen løp Solo rett fram og helst over hinderet ved siden av det vi skulle over. I går kveld gikk det av seg selv 🙂 Jeg behøvde ikke si noe engang…. hun bare gikk riktig 🙂

Felt – trener grunninnlæring innimellom og setter nå Solo rett på feltet og belønner Det virker som om farten over stigen har blitt bedre av grunntreningen vi holder på med. Nå må jeg være flink å variere stoppen på feltene.

Rørinngang – i går tok hun bare de inngangene hun skulle 🙂

Vi møttes i Dumpa for å trene mens det var lyst før banen skulle flyttes inn i ridehuset på Bygdøy.  Christina hadde en bane fra årets NM dommer som vi satt opp. Banen hadde mange elementer og var morsom å gå.

De to siste treningene har Solo blitt satt på feltet og jeg har belønnet masse. Første gangen satt hun som et tent lys mens jeg formelig så at de små grå jobbet på spreng – hun skjønte ingenting men felt var fint for pølse er godt og hun ville nesten ikke av feltet igjen. Vippa har vi tatt som enkelthinder med pølse som belønning når vippa deiser i bakken. Jeg gjorde det samme forrige gang – og det ble litt nedtur i forhold til første gang, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor, men hun lurte liksom på hvorfor vi holdt på med dette her…..

I går startet jeg med å repetere feltene og det gikk veldig fint, nå var dette nye plutselig et kjent mønster for Solo og hun løp fra det ene felthinderet til det andre. Optimalt skulle jeg holdt på med dette en god stund, men vi skal til NM og da må det trenes på det meste og det er jeg som har den største jobben med å endre adferd så jeg satt feltene inn i banen. Og hva skjedde,  jo Solo hadde helt klart mye bedre tid på feltene 🙂 de var ikke springbrett lenger!!!!!!!!  🙂 og hun senket ikke farten mot feletet! Herlige hund 🙂 nå er det opp til meg å følge opp.

Ellers jobbet vi mye i en sving hvor det var vanskelig å rekke – testet å gå bak, snurre (det var ikke mulig egentlig) og blindcross – det siste fungerte absolutt best, men jeg vet ikke om det hadde vært så lurt i en kokurranse – det var mange andre hindre å velge i.

– Motsatt rørinngang: Vi satt opp en hoppbane hvor 2 rør lå i bue mot hverandre. På slutten av banen var det altså 4 rørinnganger å velge mellom……. og det gikk så fint 🙂 jaja første gangen «glemte» jeg å føre – og hun gikk feil, men når jeg var flink å vise henne så gikk det så fint så 🙂

Kjempefin trening !

Nes er et av de mest sosiale stevnene jeg har vært på iår. Veldig mange hyggelige agilitymennesker å skravle med i løpet av 2 dager med agility, VM-dugnadsånden henger i ennå 🙂

Agility gikk vi ja – hadde en fin åpning i hopp 3 på lørdag – 5. plass med et riv fordi jeg var for tett på Solo og nest beste tid etter Line og Pippin. Godt løp som fløt med skrenser i svingene på det glatte gulvet.

Agilityløpet lørdag karret vi oss i mål med 15 feil og en 9 plass. Fint driv med flyvende vippe og stigefelt, og  det var så glatt at i slalåmen gikk Solo fint inn i riktig inngang men hadde så stor fart at hun tok pinne 2 og 3 i et jafs, måtte bruke litt tid på å roe henne så vi fikk en fin avslutning med slalåm og hopp.

Lag – en forunderlig disk, kroppen min var feil vei og Solo gikk tilbake gjennom det røret hun kom fra så vi laget en annerledes innspurt. Ellers bra løp hvor jeg fikk henne fint ned på vippefeltet – mønet greit, men stigen derimot…

Kjempefornøyd med dagen – Solo går på med full motor på det glatte gulvet.

Søndag: Hopp: Hadde feilberegnet oppmøtetiden litt siden brifing på hoppløpet startet 1/2 time tidligere enn antatt starttid. Peser inn i brifing til en snirklete bane som så gøyal ut. Starter Solo og får nok med å plassere meg så hun skal ta riktig/borteste rørinngang og glemmer å gi henne signal til hopp nr. 2 og hun går forbi det…. jeg «stivner» og glemmer å føre henne. Flink hund det 🙂 som går forbi når jeg ikke sier hopp. 

Agility – finurlig rør som ligger under stigen så jeg handlet Solo fra andre siden av stigen over hopp mot mønet – husker hun så forundret på meg. Mønet går greit, får en fin slalåm som var litt vrien – vi hadde fått med oss feltfeil på stigen også underveis. Så går det mot mål og på vippa klarer jeg ikke jobbe skikkelig så Solo tar sats på feltet og fyker mot neste hinder, men jeg kommer så på etterskudd at hun tar nest siste hinder feil vei.

Lag søndag – Laget vinner med 10 feil 🙂 Solo og jeg disket igjen fordi jeg kom på etterskudd etter mønet og hun velger feil hinder.

Hmmmm tid for å tenkt nytt ! Noe må gjøres med feltene og på trening i kveld mandag har vi gått helt tilbake i felt-treningen. Nå blir det en periode med gjennopplæring av felt både for fører og hund , hindersikkerhet og føring i hoppbaner. Jeg fant forresten en fin hoppbane inne i agilitybanen som Eddie satt opp i kveld – så det skal gå fint dette her.  🙂

Det er deilig i skogen om dagen, her står Solo å lurer på hvorfor hun har så lyst til å apportere alt som flyter rundt i vannet…..

Søk/apport av 3 baller holder vi på med. Jeg legger ut 3 baller i et område og hun søker, finner og kommer inn med en og en – flink jente det 🙂

Agility ja -det er gøy det…. på trening, hadde en super trening i går kveld hvor alle felter satt og Solo gikk over riktig hopp og i rett rørinngang hver gang 🙂

Var en tur på NKK Kongsvinger på lørdag og der gikk det ikke så bra. Det vil si, Solo går som hun pleier, men føreren til Solo gjorde ikke som hun pleier på trening og da går det rett vest. Jeg skal skjerpe meg !

Var på trening mandag kveld i Dumpa og treningen gikk som en lek 😉 Med alle utøverne i VM som ga 110% på banen friskt i minne og  ikke minst motiverte VM deltagere tilbake på trening blir man veldig motivert 🙂

Solo har aldri tatt stigen fortere 🙂  Nå skal vi kose oss fremover 🙂  Vi skal jobbe videre på den veien vi har startet!

Så er det over – en uforglemmelig helg fylt av intens jobbing, mye moro og latter og ikke minst agility.

Torsdag midt på dagen kom Malin til meg og vi satte kursen til Hamar. Det var nydelig vær og det kriblet i magen. På veien opp tok vi igjen overnattingen vår. Bobilen som vi fikk låne av faren min. Da vi fant fram til campingen hjalp han oss å plassere bobilen og vi stappet inn bagasje nok til å være borte i 2-3 uker…. 🙂

Turen gikk så til hallen hvor vi ble tatt i mot av Torill, Birgitte og Kirsten som har vært der for oss frivillige hele helgen, og vi fikk utdelt frivillighetspakker med grønne skjorter, sekk, jakke og diverse utstyr. Vi fikk tatt en titt i hallen og tråkket litt på teppet da vi var med å rydde banen etter treningen på torsdag og forberedt oss litt til dagen etter. En liten gjennomgang av hvordan åpninsseremonien skulle foregå hadde vi også. Så var det ned i bobilen å pynte seg til festen på Sagbladfabrikken

Vi var på plass i Sagbladfabrikken ved 7 tiden. Det var høy stemning og store forventninger som surret i luften.  Sagbladfabrikken var et nydelig sted i gammel stil med hvit mur, bjelker i taket og i 1. etg. hvor vi spiste frokost hver dag  var det utsilling av Morten Krogvold. Festen ble kort og intens – ved 10 tiden var vi på vei ned til bobilen.

 Klokken 0700 dagen etter (alle dagene)  var vi på plass i hallen for å forberede oss til åpningsseremonien. Jeg gikk som skiltbærer for Great Britain. De var veldig enkle å ha med å gjøre – gjorde akkurat som jeg sa både i åpningsseremonien og avslutningsseremonien. Ikke viste vel jeg at den ene var Greg Darret da jeg traff de første gangen, det fant jeg ut etterpå. Hyggelige var de alle engelskmennene.

Øyeblikket da lyset var slukket og stemmen i høytaleren sa: WELCOME TO WORLD CHAMPIONCHIP IN AGILITY 2007  var magisk – og tårevått.

Så var det klart for den første banebyggingen, og jeg tror at vi alle var like spent på om dette ville fungere like bra som det hadde gjort på trening. Det gjorde det – banen reiste seg opp bak oss etterhvert som vi flyttet oss på instruks fra Erik.  
Det gikk kjempefint – alle var like positive og vi hadde det gøy – hele helgen gjennom.

Jeg har sett mye agility i helgen – på nært hold da jeg satt som banebygger. Spennende å høre og se hvordan de forskjellige førte hundene sine gjennom banen. Da jeg var banebygger skulle jeg liksom sitter der utrykksløs og rolig å følge med på alle – det var ikke lett å gjøre det når de Norske gikk 🙂 og det er ikke til å unngå å rykke på et øyebryn når noen av utøverne utførte utrolige ting på banen. Håper det snart kommer en video så jeg kan se på og kjenne igjen de forskjellige utøverene når jeg ser den – så kan jeg juble litt her hjemme. 

GRATULERER til ansvarlige, frivillige og alle oss banebyggere for et vel gjennomført VM!  Det har vært en stor opplevelse jeg ikke ville vært foruten 🙂