Agility er gøy ! 🙂 selv om man bare en sjelden gang kommer i mål på stevner. Solo storkoser seg på banen 🙂 Det er bare det at føringen ikke sitter helt enda. Solo venter ikke på beskjed, hun tar det som kommer og når føreren veiver med armer, bøyer seg framover og peker med kroppen i feil retning så fyker Solo over feil hinder før jeg får sukk for meg.

Tålmodighet! tålmodighet! og fortsette i samme spor.  FOR når Solo «snakker» når hun går slalåm noe hun har gjort på de siste konkurransene så koser hun seg i banen og bare det er jo lønn for alle timene på trening.

I går på stevnet til Kongsberg hvor Kirsten Bjørnelykke var dagens dommer, hadde vi en «merkelig disk» hvor Solo fyker over et hinder til høyre når hun skulle rett fram – fordi jeg ikke løp på fort nok fordi jeg var litt satt ut av en lang sving jeg ikke hadde forutsatt. Vi hadde en «rompedisk» hvor Solo føk bak meg den veien bakenden gikk (øver på å bevege meg sideveis da) .

Den siste disken kom i sving hvor jeg ikke klarte å bevege meg fort nok – og når jeg sto å så på hvordan de andre gjorde det så etterpå så jeg hvorfor jeg hadde disket – det var mange som gikk mot samme hinder og noen tok det også.

Når det er sagt så skal man ikke fokusere på disker jeg vet jo det – men det er greit å få det ut av systemet. Det var mye veldig bra, men det er ikke gøy å diske hele tiden.  Det kommer nye sjanser og muligheter – vi gleder oss til det!

I dag tar vi oss en tur i skogen å går blodspor vi – trenger en liten av-veksling 🙂