Har lest i noen blogger at det er noe som heter bloggtørke og det er nok det som er med meg også, men her kommer en oppsummering.

På mandag var vi på årets første geocatch med Kari, Saga og Diis. Med hodelykt i mørket i skogen – og det er så gøy ! Og Solo som kan synes ting er skummelt på ekte hundevis – fyker rundt på skogbunnen i stummende mørke. Kanskje det har seg sånn at når man ikke ser noe så er det ikke noe som er skummelt heller 🙂 Catchen fant vi veldig lett og det ble en tur på golfbanen etterpå. Deilig å komme igang igjen og nå er det bare å krysse fingre for at det ikke kommer mer snø.

I går kveld var det trening og i første kombinasjon fikk jeg terpet slalåminngang på en kjempefin måte. De skulle over mønet, hopp ut til venstre og tilbake i slalåm. Hvis jeg ikke sto rolig her gikk Solo inn i pinne 2 og siden slalåminngangen var rett på så løp hun rett gjennom et par ganger. Vi fikk jobbet godt med den og i de siste repetisjonene hvor jeg klarte å stå rolig til hun var i inngangen og så gikk på så gikk det veldig bra.  Ellers gikk kombinasjonen kjempefint.

Kombinasjon nr. 2 var litt vanskelig og jeg var kald og stiv.  Vi fikk det fint til første gangen 🙂 men da jeg skulle trene mer så ble det bare tull – men sånn er det av og til og Solo koste seg og merket ikke noe til at hun hoppet feil vei rundt hindrene så jeg sluttet av litt tidligere enn jeg hadde tenkt.

Kjempefin trening med en supermotivert Solo 🙂