Hmmm det setter seg ganske godt fast når ting ikke går som det skal så da vi startet treningen i går kveld så føyk Solo like mye hit og dit som hun gjorde i Drammen i helgen som var. Så kom jeg på …..  at jeg må jo kreve noe av henne. Denne frykten for å ødelegge farten hennes som sitter så innerst i benmargen min må ikke få ødelegge føringen for da kommer vi jo ingen vei. Også begynte ting å fungere igjen.  Jeg skjerpet meg og hun svarte med å huke seg sammen i slalåmen og lage lyder mens hun gikk 🙂 og vi koste oss.  Kombinasjon 1 brukte vi på å gå oss til med å korte inn svinger, føre i den rørinngangen vi skulle og terpe litt stige.

I kombinasjon 2 lurte jeg litt på om Eddie var tankeleser for her hadde han satt opp en kombinasjon som var midt i blinken for oss akkurat nå:

– Solo kom ut av rett rør og skulle krapt til venstre med et hinder rett fram som hun ikke skulle ta. Første gangen var hun over det hinderet før jeg fikk sukk for meg. Andre gangen gikk det kjempefint – måtte bare si navnet hennes omtrent en 1/2 time før.
– Føring i boks – rett fram, rundt og videre. Denne var tegnet begge veier og som Eddie sa: Her er det viktig å få fart mellom hindrene og gi kommando på riktig tidspunkt for å få til svingen. Jeg stakk litt tidlig første gangen. Gikk litt tettere på henne andre gangen og hadde mye bedre kontroll samtidig som hun økte farten.
– Delte opp banen i to første gangen og trente begge delene veldig bra. Etter pause skulle jeg teste om jeg klarte å gå hele feilfritt og bra og det gjorde vi 🙂  Det var godt det ! 🙂