mars 2007


Themi, Solo og jeg møtte Malin med Enzo og Pelle ute på Oksenøya idag – en deilig dag å tusle tur på. Det var flott der ute – de holder på å lage badestrand så det blir nok ikke folketomt der så veldig mye lenger. Vi tuslet rundt en god stund og det var godt å bare være ute 🙂


Her er Solo som sedvanlig linselus – i motlys mot solen – sikkert ikke noe fint teknisk bilde, solen sto høyt på himmelen og det ble nesten en trolsk stemning på bildet.

Enzo – myser mot solen 🙂

Reklamer

24307-tur-018.jpg
Så er vi igang igjen 🙂 4 timers tur i skogen ble det idag det var utrolig deilig å komme seg ut i skogen igjen.
Kari fant en catch og hundene løp og løp og løp

24307-tur-004.jpg

Her har jeg klart å fange Diis på et bilde – jeg har lagt merke til at jeg har masse bilder av Saga og Solo, men merkelig nok er Diis nesten aldri med. Hvorfor ? tror det må være at hun løper hele tiden…

24307-tur-007.jpgDet ble en over all forventing fin tur i skogen idag – til å bare være mars så gikk det kjempefint å gå. Veldig lite snø var det igjen. Både 2 og 4-bente storkoste seg 🙂

Kari fant catchen og Solo, Saga og Diis er veldig nysjerrig på hva som er i sekken, for vi pleier jo å raste litt når vi finner catch. 


Når vi tar en rast for å spise og drikke kaffe så finner hundene på ting selv. Her herjer Saga med en pinne og Solo sto først å studerte nøye hva Saga gjorde.

 så prøvde hun å henge  på ytterst på grenen.

Tilslutt fikk hun grenen for seg selv  🙂

 
Her er turen vi gikk: Parkeringsplassen ved Sandbakken var utgangspunktet, vi gikk 9,8 km og var ute i 4,04 timer. Deilig med så tidlig vår 🙂

Tusen takk til Solveig som fortalte meg hva jeg gjorde feil med bildene.

Har lest i noen blogger at det er noe som heter bloggtørke og det er nok det som er med meg også, men her kommer en oppsummering.

På mandag var vi på årets første geocatch med Kari, Saga og Diis. Med hodelykt i mørket i skogen – og det er så gøy ! Og Solo som kan synes ting er skummelt på ekte hundevis – fyker rundt på skogbunnen i stummende mørke. Kanskje det har seg sånn at når man ikke ser noe så er det ikke noe som er skummelt heller 🙂 Catchen fant vi veldig lett og det ble en tur på golfbanen etterpå. Deilig å komme igang igjen og nå er det bare å krysse fingre for at det ikke kommer mer snø.

I går kveld var det trening og i første kombinasjon fikk jeg terpet slalåminngang på en kjempefin måte. De skulle over mønet, hopp ut til venstre og tilbake i slalåm. Hvis jeg ikke sto rolig her gikk Solo inn i pinne 2 og siden slalåminngangen var rett på så løp hun rett gjennom et par ganger. Vi fikk jobbet godt med den og i de siste repetisjonene hvor jeg klarte å stå rolig til hun var i inngangen og så gikk på så gikk det veldig bra.  Ellers gikk kombinasjonen kjempefint.

Kombinasjon nr. 2 var litt vanskelig og jeg var kald og stiv.  Vi fikk det fint til første gangen 🙂 men da jeg skulle trene mer så ble det bare tull – men sånn er det av og til og Solo koste seg og merket ikke noe til at hun hoppet feil vei rundt hindrene så jeg sluttet av litt tidligere enn jeg hadde tenkt.

Kjempefin trening med en supermotivert Solo 🙂

Uoffisielt stevne på Hellerud i dag og Per B. Kirkevold var dagens dommer.

Agility 3: 2. plass med 5 feil 🙂 Var på henne fra 1. hinder for jeg skulle i ha noen reprise fra Drammen og samarbeidet satt idag. Jeg klarer ikke å huske hele banen, men det gikk kjempefint hele veien – møne, mellom hindre, slalåminngang osv. Stigen var 5 hinder fra mål, stigefeltet gikk fint idag, etter stigen, var det 1 hinder for så å gå tilbake på vippa. Jeg brifet å gå på andre siden av vippa, men å få til fint stigefelt samtidig som jeg sendte Solo over neste hinder og så krysse selv gikk ikke, skulle stått igjen for å sende henne, hun ble for rask for meg og vi fikk en vegring. Men hun gikk fint videre og de siste hindre i mål. Vi kom på en fin 2. plass med 5 feil. Vi gikk på 42,57 og standardtiden var 44 sek.
Er det noen som husker agiltiybanen?

Åpen Hopp – Feilfritt løp 🙂 2. plass – Nå fikk jeg bekreftet at Solo har satt opp farten. Var veldig usikker på hvordan jeg skulle starte for det var 3 hinder på skrå rett fram og rett etter sto slalåmen, men banen gikk 180 grader hopp til høyre for så 180 grader tilbake gjennom pølsa. Jeg brifet å gå bak henne, stå igjen og dra, for så å sende gjennom pølsa – det gikk supert 🙂 «kjør» sa jeg da hun kom ut av pølsa og jammen gjorde hun det! Jeg hadde lagt inn 2 snurrer i hoppkombinasjonen  vi kom til, men rakk ingen….. jeg ble stående igjen å sende henne fram og tilbake og hun gikk så det suste og jeg rakk ikke en eneste snurr og hun var i slalåmen før jeg fikk sukk for meg. Her skjedde omtrent det samme som i Tønsberg hun var i slalåmen så kjapt at jeg ble stående for lenge. Fikk summet meg og fikk opp farten i slalåmen noe som resulterte i at hun også fikk opp farten og det ga en alt for lang sving etter hoppehinderet som kom etter slalåmen og der skulle de 180 grader tilbake over neste hinder. Fikk stoppet henne før hun gikk over feil hinder, hopp180 grader igjen (3 hinder i gjerde etter slalåmen) så var det gjennom rør frem over hopp 180 grader hopp tilbake og i mål. Det gikk «på hæla» og det var deilig. Vi ble nr. 2 på 28,87 sek (eller noe sånt) utrolig hvor mye man rekker på de sekundene 🙂

Dagens konklusjon: Solo begynner så smått å bli sikker i banen og går bedre. Imidlertid må jeg ha alternativer når jeg brifer for det er tydelig at jeg ikke rekker alt jeg har tenkt meg. Bl.annet så går hun på med dødsforakt på vippa – her har jeg bommet noen ganger nå ved å tro at jeg skal krysse og snurre men rekker det ikke. Det går supert å sende henne forran meg.  🙂 Hun koser seg i slalåmen og jeg kan nok begynne å øke farta her også, for hun venter på meg – altså må vi jobbe selvstendighet.

1732007-ekebergsletta-007.jpg

Endelig kom det en dag med sol og litt varme og vi dro en tur til Ekebergsletta. Det er rene hundeutstillingen der med mange forskjellige raser som vi møtte. Og Solo fikk løpe etter ballen – det er den store lykke på denne jord 🙂

1732007-ekebergsletta-003.jpg

Solo lurer på om det ikke skal skje noe mer…….

Hmmm det setter seg ganske godt fast når ting ikke går som det skal så da vi startet treningen i går kveld så føyk Solo like mye hit og dit som hun gjorde i Drammen i helgen som var. Så kom jeg på …..  at jeg må jo kreve noe av henne. Denne frykten for å ødelegge farten hennes som sitter så innerst i benmargen min må ikke få ødelegge føringen for da kommer vi jo ingen vei. Også begynte ting å fungere igjen.  Jeg skjerpet meg og hun svarte med å huke seg sammen i slalåmen og lage lyder mens hun gikk 🙂 og vi koste oss.  Kombinasjon 1 brukte vi på å gå oss til med å korte inn svinger, føre i den rørinngangen vi skulle og terpe litt stige.

I kombinasjon 2 lurte jeg litt på om Eddie var tankeleser for her hadde han satt opp en kombinasjon som var midt i blinken for oss akkurat nå:

– Solo kom ut av rett rør og skulle krapt til venstre med et hinder rett fram som hun ikke skulle ta. Første gangen var hun over det hinderet før jeg fikk sukk for meg. Andre gangen gikk det kjempefint – måtte bare si navnet hennes omtrent en 1/2 time før.
– Føring i boks – rett fram, rundt og videre. Denne var tegnet begge veier og som Eddie sa: Her er det viktig å få fart mellom hindrene og gi kommando på riktig tidspunkt for å få til svingen. Jeg stakk litt tidlig første gangen. Gikk litt tettere på henne andre gangen og hadde mye bedre kontroll samtidig som hun økte farten.
– Delte opp banen i to første gangen og trente begge delene veldig bra. Etter pause skulle jeg teste om jeg klarte å gå hele feilfritt og bra og det gjorde vi 🙂  Det var godt det ! 🙂

Det eneste jeg har oppnådd i helgen er å opprettholde farten til Solo. Og det er mulig at det har økt også, for jeg har ikke klart å holde følge med henne og ikke har vi vært på nett heller. 6 disk av 6 mulige ble det – «same procedure as last year»
hva i all verden er det med den hallen i Mjøndalen?
Husker ikke gårsdagen – den er glemt.

Dagen i dag startet med at vi ble stoppet etter første hinder av dommer Kirsten fordi tidtakersystemet ikke fungerte som det skulle. Da jeg skulle starte om igjen ble jeg helt skjelven  – alle kom med gode råd fra sidelinjen og jeg var helt blåst i hodet – vi var ikke på nett og Solo kom ut av tunellen føk bak bena mine over feil hinder og ute var vi. Kirsten så oppriktig lei seg ut der hun sto. Men men, man skal jo takle sånne ting også og den erfaringen er fin å ta med seg videre for dette kan skje igjen.

 Det hyggeligste i helgen var etter at vi disket i hoppløpet og før vi disket i lagløpet idag.

Hoppbanen i dag var kjempefin og jeg bestemte meg for å gå den ferdig uansett hvordan det gikk – og «heldigvis» disket vi i tunellen så jeg fikk summet meg for å gå videre. Jeg førte ikke optimalt – ble litt passiv i føringen så vi fikk store svinger men Solo fikk gå hele banen i full fart.

Lagløpet gikk helt supert til det var igjen 4 hinder. Jeg jobbet fine felter, hadde tenkt å snurre etter vippa man rakk ikke – hun var i bakken før jeg var ved feltet og det ble litt tull før jeg sendte henne videre. Må huske på at hun går best forran meg og at det ikke er noe problem å krysse bak henne. Så gikk det på skinner helt til slutten og da fyker hun til venstre og over målhinderet istedet for gjennom tunnellen fordi jeg overkompanserte i svingen før for å unngå et annet hinder. GJENNOM ropte jeg alt for sent og hun styrter tilbake og vi tar innspurten supert.

«Ååå så fint hun går den hunden din» har jeg fått høre flere ganger i helgen 🙂 For en fart ! og det er kjempegøy å høre for det er jo det jeg jobber for. Det er bare skrekkelig ergerlig å ikke klare å gjennomføre et eneste løp. MEN, det går opp og ned her i verden og ihvertfall på agilitybanen. Så det går nok snart opp igjen 🙂

Ellers har det vært en kjempekoselig helg – det er jo så mange hyggelige folk og som Rolf sa da jeg spurte om det var ledige hytter i Arendal «vi er jo som en stor familie alle vi som reiser rundt på stevner helg etter helg» og det er jammen sant 🙂

Tusen takk til alle for hyggelig og trøstende ord etter alle diskene – neste helg skal vi gå uoffisielt på Hellerud før det er pause med konkurranser en stund så jeg håper jeg finner igjen rytmen da så vi får en opptur igjen 🙂

Neste side »