Vi møttes i Dumpa for å trene mens det var lyst før banen skulle flyttes inn i ridehuset på Bygdøy. Christina hadde en bane fra årets NM dommer som vi satt opp. Banen hadde mange elementer og var morsom å gå.
De to siste treningene har Solo blitt satt på feltet og jeg har belønnet masse. Første gangen satt hun som et tent lys mens jeg formelig så at de små grå jobbet på spreng – hun skjønte ingenting men felt var fint for pølse er godt og hun ville nesten ikke av feltet igjen. Vippa har vi tatt som enkelthinder med pølse som belønning når vippa deiser i bakken. Jeg gjorde det samme forrige gang – og det ble litt nedtur i forhold til første gang, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor, men hun lurte liksom på hvorfor vi holdt på med dette her…..
I går startet jeg med å repetere feltene og det gikk veldig fint, nå var dette nye plutselig et kjent mønster for Solo og hun løp fra det ene felthinderet til det andre. Optimalt skulle jeg holdt på med dette en god stund, men vi skal til NM og da må det trenes på det meste og det er jeg som har den største jobben med å endre adferd så jeg satt feltene inn i banen. Og hva skjedde, jo Solo hadde helt klart mye bedre tid på feltene
de var ikke springbrett lenger!!!!!!!! :-) og hun senket ikke farten mot feletet! Herlige hund
nå er det opp til meg å følge opp.
Ellers jobbet vi mye i en sving hvor det var vanskelig å rekke – testet å gå bak, snurre (det var ikke mulig egentlig) og blindcross – det siste fungerte absolutt best, men jeg vet ikke om det hadde vært så lurt i en kokurranse – det var mange andre hindre å velge i.
- Motsatt rørinngang: Vi satt opp en hoppbane hvor 2 rør lå i bue mot hverandre. På slutten av banen var det altså 4 rørinnganger å velge mellom……. og det gikk så fint
jaja første gangen “glemte” jeg å føre – og hun gikk feil, men når jeg var flink å vise henne så gikk det så fint så
Kjempefin trening !
oktober 22, 2007 at 3:49 pm
Det var fint at det var en fin trening. Thera er også sånn at når jeg belønner kraftig på feltene og vil gjerne ha henne videre blir hun bare sittende. Da er det bare å jobbe videre, tenke på hva vi gjør/sier for å få de ifra feltet og videre.
oktober 22, 2007 at 7:00 pm
Kjempebra Hilde